Luktboks-Oslo er et pilotprosjekt som utforsker og utvikler nye måter å formidle historie og kulturhistorie. Målgruppen er Oslos befolkning og turister som passerer langs Havnepromenaden. Målet er å gi publikum sanselige inntrykk av byens historie som kan stimulere til refleksjon.
Gjennom Luktbokser festet til seks av de oransje containerne langs Havnepromenaden formidles Oslos historie på 1700-tallet. Luktboksene inneholder en lukt som fungerer som inngang til en del av byens historie. Sammen med Luktboksene er det også en plakat med utdypende tekst og lenke til en webside med ytterligere informasjon på lokalhistoriewiki.no. Som en visuell utvidelse til luktopplevelsene er det også utviklet 3D-modeller av tollboden slik den så ut på slutten av 1700-tallet, samt en 360-graders illustrasjon som viser hvordan det trolig så ut i Bjørvika omkring året 1800. En luktboks med integrert lyd er også satt opp for å gi et inntrykk av lydbildet på ett av punktene.
Sanser
Stimulering av sansene for å formidle historie, kunst og kultur er en helt ny formidlingsmetode som foreløpig er i startgropen internasjonalt. Metoden er til nå lite brukt i Norge og i dette prosjektet utforskes mulighetene som særlig lukt, men også syn og hørsel åpner for formidling av Oslos historie på 1700-tallet. I de tilfellene der lukt har blitt brukt i formidling, har det som oftest vært benyttet spray som har fylt hele rom, eller utplassering av fysisk luktende gjenstander. Det har vist seg vanskelig å kontrollere spredningen av lukten.
Luktboks er en ny teknologi for formidling av lukt. Den begrenser spredningen av lukten. Boksen er i løpet av arbeidet med Luktpunkt-Oslo blitt utviklet til to prototyper; en for montering og en som er mobil. Det er i tillegg laget en versjon med lyd. Luktboks er innvilget designbeskyttelse av Patentstyret.
Praktisk
Luktboksene ble satt opp 13. september 2017. De vil stå oppe i en måned, eller til frosten kommer. Basert på erfaringene denne høsten er det mulig de kommer tilbake våren og sommeren 2018. Infoplakatene, og nettsiden med informasjon, 360-illustrasjonen og 3d-modellen blir oppe på ubestemt tid, eller til Infopunktene langs Havnepromenaden endres.
Valg av tid, sted og lukt
Det lange 1700-tallets Oslo, altså fra om lag midten på 1600-tallet til tidlig 1800-tallet er valgt som fokus for prosjektet fordi byen da gikk gjennom økonomiske, sosiale, politiske endringer som i mange tilfeller har lagt grunnlaget for samfunnet slik vi kjenner det i dag. De siste årene har også mye kildemateriale til denne tiden blitt lettere tilgjengelig i digital form. Dette har gitt ny innsikt i de mer sanselige sidene av både hverdag og fest i Norge gjennom 1700-tallet. Det er særlig arbeidet med historiske toll- og skipsanløpslister, samt til historiske priser som har vært sentralt bakgrunnsmaterialet, i tillegg til lokalhistorisk forskning, kompetanse hos byens museer og lokalhistorikere, knyttet til Oslos historie og de enkelte stedene.
Noen praktiske hensyn har lagt føringer på valg av historiene som blir fortalt ved hvert punkt. Disse har vært knyttet til stedene og luktene. Lokaliseringen på Havnepromenadens Infopunkter (oransje containere) gjorde at luktene og historien de skulle være en inngang til måtte relateres til disse stedene. Luktene som er brukt er hentet fra et amerikansk selskap. Utvalget deres har til dels vært førende for luktene som er valgt.
For å legge til rette for at publikum også kan bidra til å utvide kunnskapsbasen omkring stedene og luktene i prosjektet har de utdypende informasjonssidene blitt lagt til lokalhistoriewiki.no. Dette muliggjør at bidragsytere fra publikum enkelt kan legge til informasjon og innsikt.
3D modellene -Tollbodene
Tollboden fra 1790 er i all hovedsak basert på arkitekttegninger signert Hans Christian Lind. Hovedfokuset har ligget på byggets fasade, men det er laget et forenklet interiør for å gi et visst inntrykk av hvordan det kan ha sett ut.
De ikke alltid fullstendige kildene har gjort det nødvendig å gjøre flere valg. Byggets bakside i 1790 er basert på kvalifisert gjetting, da vi ikke har kunnet oppdrive bilder, tegninger eller skildringer av denne siden av bygget. Innvendig konstruksjon er, stilmessig, basert på liknende interiør fra samme tidsperiode. Det er dog viktig å påpeke at det er foretatt grove forenklinger av tekniske hensyn.
Fargevalg er basert på informert gjetting (farger/materialer på tilsvarende bygg på samme tid). Møbler og objekter i bygget er basert på a) samlinger hos Norsk Tollmuseum og b) gjenstander fra billedarkivet hos Digitalt Museum. Trappene er utelatt fra modellen av hensyn til forenkling. Tollboden fra 1790 -1895 er i hovedsak basert på bilder av bygget fra sent 1800-tall. Oversikt over bilder.
360 illustrasjonen
360-illustrasjonen er basert på en rekke samtidige grafiske trykk og kart. I all hovedsak er det snakk om den britiske kunstneren John William Edy (1762-1820) sine tegninger, akvareller og trykk av Christiania havn og omegn. Det finnes variasjoner i kartene og tegningene fra den tiden og noen ganger har illustratør Thomas Sørlie Hansen måtte ta noen kunstneriske valg eller gjetninger basert på tilbakemeldinger fra fagfolk. F.eks. er tollboden gjengitt i forskjellige fargenyanser i kildematerialet, men gultonen brukt av Edy synes å være en som går igjen. Den kan ha vært et valg tatt av Edys trykkere og håndkolorister for å begrense antall farger av produksjonsmessige grunner eller et kunstnerisk valg for å lage en mer visuelt appellerende helhet. Det samme gjelder forenklinger av bygningsmessige detaljer og lignende.
Hovedkilder, bilder:
Hovedkilder, kart:
